Tidsmaskinen

Fra Spirit-spalta Martins Motgift i vårnummeret 2010. Foto Thomas Skytterholm.

Tidsmaskinen

- Men, Martin. Det går jo ikke an, sa hun, belærende oppgitt. Brått ble jeg utrolig irritert. – Derfor er det all grunn til å lære fekting, avsluttet jeg resonnementet, mest på trass. De to andre i rommet så rett på meg med blikk som tydelig viste at de ikke kunne forstå hvordan jeg kunne påstå noe sånt.

Jeg hadde nemlig til jul året før fått en globus av mammaen min. Den var og er veldig fin og jeg ble glad. På den tiden bodde jeg i et veldig lite rom Olav Thon var så grei å leie ut til meg i bytte mot at jeg ga han nesten alle pengene jeg hadde hver måned, hvorpå han og hans ansatte ikke foretok seg noe som helst. Jeg har forøvrig på grunn av dette kommet fram til at Olav Thon er en dum mann, men det er en annen historie. Inne på dette rommet satt jeg i stolen og så på globusen min. Når lyset er på viser den landegrenser og territorier menneskene for tiden forfekter, når lyset er av viser den landskap og fjell og sånt som vi ikke får gjort noe med. Det er flere ting man oppdager når man har en globus, som i hvertfall ikke jeg var helt 100% klar over fra før. Blant dem er hvor stort Stillehavet egentlig er. Det er kjempestort. Jeg har ikke sett Stillehavet på ordentlig enda, men jeg har sett en hel rekke andre hav, og de er veldig store. Stillehavet er utrolig mye større. Det ser man nemlig tydelig på en globus.

Midt i Stillehavet, på globusen vel og merke, går det en rød strek. Internasjonal Datumgrense heter streken og er den eneste jeg har funnet med egennavn og store forbokstaver i begge ord, hittils. Greia med denne streken er å holde orden på døgnet. Hvis man passerer streken vestover tirsdag 5. november, f.eks. med en båt, legger man en dag til. Altså må en stille klokka til samme tid, bare 6. november, hvilket er min bursdag. Hvis man derimot den 7. november passerer streken østover trekker man fra en hel dag og beholder klokkeslettet. Uansett skal jeg altså ha kake og is, i den siste situasjonen to dager samme året. Sånn må det visst være. Et sted må streken gå, og siden det er i Stillehavet merker vi det ikke så ofte. Dessverre.

Men noe mer står det ikke. Streken går fra toppen av globusen og helt ned til der strømledningen går inn, altså fra nord- til sørpolen. På den ene siden. Hvis man bare tar de to opplysningen i betraktning, vil det f.eks. være sånn at hvis jeg klarer å fly østover rundt jorda veldig veldig fort rett etter at bursdagsfesten min er ferdig og rekker å komme meg over datumgrensa (den er internasjonale, vel og merke) før det blir fredag 8. november, så vil jeg være tilbake til den 6. Hvis jeg får til det skulle jeg, gitt at globusen snakker sant og at ingen andre blander seg inn med andre opplysninger, teoretisk sett kunne spise is f.eks. på Samoa-øyene hver dag med den unnskyldning at jeg faktisk har bursdag. Det blir mye is! Videre, hvis vi følger teorien, vil jeg, hvis jeg er veldig godt kledd og drar til toppen av jorda, som er nærmere Norge enn bunnen, f.eks. torsdag 14. november da jeg har navnedag, på kort tid kunne unnslippe å vente 51 uker til neste bursdag helt enkelt ved å løpe rundt i ring på toppen av jorda og passere datumgrensen på vei østover 7 ganger. Og i så fall, hvis jeg tar med meg en sånn karusell som vi hadde på Homleby på Romsås når jeg var liten, som man snurrer ved hjelp av at man løper fort rundt og rundt med den og til slutt hopper på og setter seg helt i midten fordi der går det fortest, og jeg monterer den karusellen akkurat på midten av toppen av jorda, da vil jeg kunne snurre meg rett forbi den den tida jeg var barn og snurret karusell, uten problemer. Hvis jeg snurrer sinnsykt fort, kanskje med en motor til hjelps, vil jeg på få dager kunne snurre meg tilbake til middelalderen! Tenk på det! Jeg ville vært helt hjelpeløs i middelalderen. Jeg kan jo ikke engang ri.

Ingen sa noe. De utvekslet sånne små blikk som folk gjør når de tror at de er skikkelig lure og at en noen andre i rommet ikke skjønner noen ting, og at den som ikke skjønner noe ikke får med seg at de utveksler lure blikk for å vise hverandre hvor mye lurere de selv er. I dette tilfellet var de så lure at de trodde at jeg i fult alvor mente å ha oppfunnet en tidsmaskin på globusen min i en alder av 22 år for at jeg skulle få feire bursdag hele uka.

Dummingene. Så jeg nevnte ingenting om Bouvet.