Hos legen, Grønlandsleiret

HOS LEGEN, GRØNLANDSLEIRET

- Så du er ikke frisk? spurte legen.
- Nei, svarte jeg.
Legen så skeptisk på meg. Jeg så ut som om jeg nettopp hadde våkna, hvilket naturligvis var sant, siden det var all mulig grunn til ikke å stå opp, når jeg ikke hadde noe å stå opp til tidligere på dagen, annet enn å senere dra til legen, hvor jeg nå altså befant meg.
- Liker du fest, spurte legen og så dypt inn i dataskjermen sin mens han tastet infernalsk med en finger, som for å skade maskinen.
- Hva?
- Du liker å gå på fest, ikke sant? Jeg tror du liker fest. Danse til musikk!
- Jeg, ja, jeg..
- Jeg vet at du spiser ecstasy. Du trenger ikke lyve, erklærte legen, øynene fiksert mot avgrunnen et sted inne i PC-skjermen.
- Hva?
Jeg tror omtrent det var en tirsdag. Jeg kom ut av senga for seint og rakk ikke å spise før jeg rotet meg ned til legen, hvor jeg forklarte på anbefaling fra fysioterapeuten som legen hadde gitt meg rekvisisjon til noen uker før at jeg trengte forlengelse av sykemeldingen. Belastningsskade. Musearm. Tennisalbue. Tasteturinvaliditet. Du veit, sånn latterlig unnskyldning folk med ikke-fysiske jobber kommer med for at de ikke kan jobbe. Pinglene. Helt til du får det sjøl og plutselig ikke kan holde en gryte. Uten innhold. Stekepanna var bare å glemme.
- Kremt. Nei, sa jeg. En to-tre sovende hjerneceller kom til livet og ante uråd. Legen fortsatte rolig
- Hvor lenge? Fire uker?
- Sykemeldt?
- Ja, du skal være sykemeldt fire uker?
- Fysioterapeuten mente det var best hvis jeg skulle fortsette behandlingen.
- Vil du det?
- Jeg vil jo helst bli frisk.
- Du jobber svart!
- Hva mener du nå..? lurte jeg forundret. Legen snudde seg mot meg anklagende.
- Du har to jobber! Du jobber svart mens du er sykemeldt så du får dobbelt så mye penger! Se på deg! Du er trøtt fordi du har jobbet svart på natten.
- Det har jeg slettes ikke, insisterte jeg, lettere satt ut av spill over anklagene. Legen snudde seg tilbake mot datamaskinen og standardskjemaet og tastet atter noen harde trykk. Han åpnet den nest øverste skuffen mellom ham og meg og tok ut noen blå ark og puttet dem i skriveren på pulten. Et understrekende slag mot ENTER satte skriveren i gang med å skrive på det blå arket, hvorpå han igjen dreide stolen sin mot meg og inntok en vis mine som leger pleier etter at de har konkludert i sin sak og du snart er på vei ut av legekontoret med en resept, henvisning, sykemelding, friskmelding, plaster eller hva som nå måtte passe.
- Du trenger ikke lyve. Jeg er lege, jeg kan se det på deg. Du spiser ecstasy og danser masse, fortalte legen meg i et fortrolig tonefall
- Jeg vet det, jeg er lege.
- Jeg er meg, sa jeg – og jeg veit at du tar feil.
- Her er sykemeldingen, sa legen og rakte meg det blå papiret. – Du kan betale i kassen der ute.

(Trykt på baksida av Klassekampen).

Andre ting av Don Martin

• Hurra for Sagene/Thorshov! - August 10th, 2010
• Goodshit Radio på Hovefestivalen - July 8th, 2010
• Fredagsmimring hos Kingsize - June 25th, 2010
• Everliven Sound ft Don Martin aka Sir Scratchalot - June 22nd, 2010
• Groruddalen Blokk Party Mixtape 2010 - June 11th, 2010