politikk


Konserter and politikk13 okt 2011 09:09 pm

Palestinerleiren er en pågående demonstrasjon mot situasjonen til palestinske flyktinger og asylsøkere i Norge. Omtrent 30 folk bor i teltleir, ved Jakobskirka i Oslo. Mange av dem har fått endelig avslag og vedtak om utkastelse av landet.
Det er sørgelig å måtte si det, men denne politikken er rasistisk. Den er basert på idéen om at noen mennesker er mer verdt enn andre. Det er «trygt» for palestinske flyktinger å reise tilbake, men det er «utrygt» for norske statsborgere å dra til samme området.
Da det er ulydige og plagsomme folk som endrer verden, så har Gatas Parlament bestemt seg for å støtte med det vi er gode på; å ytterligere bråke og være plagsomme. Det samme gjør Valenturettes, Kohinoor, Rover, KaSimba, og Amnestiet.

Palestinerleir-Festivalen 19.10.2011

Gatas Parlament, Valenturettes, Kohinoor, Rover og KaSimba spiller på Palestinerleir-festivalen

Festivalen er delt i to; Den første delen fram til klokka 19:00 er det filmvisning, debatt og kunstutstilling. Etter klokka 19:00 koster det 50,-, og det blir konsert. Deriblandt med Gatas Parlament. Du bør komme! Og du bør spre denne!

(Sjekk ut Palestinerleiren.no for mer om leirprotesten, og eventet på tryneboka)

Nyheter and politikk23 jul 2011 08:05 pm

I skrivende stund fortsetter dødstallene å stige fra Utøya, og det er klart at vi er utsatt for et angrep fra ytre høyre fløy. Det synes motivert av motstand mot «multikulturalismen» og har retta seg mot AUF og Arbeiderpartiet. Tidligere har terrorangrep fra ytre høyre fløy i Norge retta seg enten mot oss som befinner seg enda lenger ut på venstresida, innvandrere eller folk med annen hudfarge (hele Norge husker drapet på Benjamin Hermanssen), homofile, jøder, og pønkere, frikere og denslags. Regjeringspartier har (såvidt jeg veit) i hovedsak blitt forskåna.

Men det er likevel skalaen som gjør angrepet så vanskelig å fatte. En massakre av verste sort. Det er så høye dødstall at veldig mange av oss over hele landet kommer til å finne ut at vi har mista venner, bekjente, eller familiemedlemmer.

Nestleder i Oslo AUF, Prebleen Kaur skriver en øyenvitneskildring på bloggen sin Helvete på utøya.

Eskild Pedersen, leder av AUF har kommi med en uttallelse på vegne av AUF her.

Spenske EXPO som jobber mot nazisme og ytrehøyre har finni ut at den mistenkte var medlem av et svensk naziforum, Nordisk.nu. Her er artikkelen.

blogger craig murray mener å vise at drapsmannen hadde link til teapartybevegelsen i USA og EDL i england her

Intervju med Hans Rustad, redaktør av rasistwebsida Document.no om skribenten og drapsmannen her.

Jonas Bals skriver i Dagsavisen om bombene på Blitz på 90-tallet at han husker «… også samholdet, og enigheten etterpå om at dette ikke skulle føre til at vi lukket oss inne eller tenkte på hevn, men tvertimot bare skulle intensivere det politiske arbeidet som forårsaket angrepet».

Det er også grunn til å kikke på SOS-Rasismes artikkel Nazister ønsker å skape frykt.

Hold huet kaldt og hjertet varmt!

(Se også Dette forandrer alt, skrivi i går og i natt, før det blei klart helt hvor stort dette var og hvem som sto bak.)

Nyheter and politikk23 jul 2011 12:03 am

Oslo har blitt ramma av en vannvittig tragedie. Det er i skrivende stund litt tidlig å slå fast nøyaktig hva som har skjedd, men politiet har bekrefta at en bombe har sprengt regjeringsbygget. Minst sju mennesker er døde, og mange er skadd. Samtidig har en mann kledd i politiuniform skutt flere mennesker på AUF sin sommerleir på Utøya. Mange mennesker er døde.
Det ser ut til å være en terroraksjon. Og det av en skala som er helt uhørt i Norsk sammenheng.

Jeg fikk en telefon fra et familiemedlem som hadde gått fra jobben sin på stortingskantina omtrent en time før bomba smalt. En annen var ute av kontoret sitt i det vinduet raste inn over plassen hu ville ha sitti. Kanskje de fleste av oss har lignende historier. Vi veit ikke hvem de døde er enda, men det står klart at det like godt kan være venner av oss. Det er ikke de rike og mektige som rammes hardest. Det er det skjeldent.

Også etterdønningene av terror rammer vanlige mennesker hardest. Terroraksjonen mot WTC blei etterfulgt av invasjon av Afghanistan, og brukt for å rettferdggjøre invasjonen av Irak, samtidig som innstrammingene i folks frihet blei større. På samme måte har det vært gang på gang i historien, den venstreorienterte RAF sine aksjoner i Tyskland skapte mer politi og «lov-og-orden»-tankegang, bygginga av større og værre fengsler, og politisk isolering av venstresida. Det er ikke helt tilfeldig at terrorisme er nazistenes foretrukne aksjonsform. Tilogmed Hitlers parti, NSDAP, brukte en terrorbrann mot riksdagen som en anledning til å stramme inn på de demokratiske rettighetene, og å forby kommunistene.
Gatas Parlament har takka ja til å spille på Rød Ungdoms sommerleir om to uker. Men Rød Ungdoms sommerleir er også på Utøya, og det er kanskje tvilsomt om de er i stand til å gjennomføre en ny leir for et politisk ungdomsparti allerede om to uker?

Den slags type grusomme massakre som den på Utøya gjør at det bruser fort i blodet; vi blir rasende på de som kan få seg til å gjøre noe sånt! Og hatet er rettferdig. Men vi bør ikke tillate at hatet rammer uskyldige mennesker. Vårt mottrekk mot terrorismen bør være det motsatte; Mer omtanke! Mer medmenneskelighet, solidaritet, og inkludering! Alle gode krefter bør kaste seg på offensiven for å unngå at dette skal føre til et kaldere og hardere samfunn. Vi bør demonstrere at terroren er det motsatte av hva vi står for.

Vi bør holde huet kaldt og hjertet varmt!

john-reier martinsen and Nyheter and politikk10 jul 2011 03:14 pm

Gatas Parlament har laga låta I John Reiers fravær på skiva vår Dette forandrer alt. Låta handler om John Reier Martinsens liv og død, og her kan du kikke på posten som heter Om John Reier Martinsen.

Til glede for nye lesere, dvs. Lesere som ikke fulgte aktivt med i Klassekampen i 1987, legger vi ut en kritisk gjennomgang av manglene i politietterforskninga i etterkant av John Reier Martinsens død. Det er ikke fryktelig mye å finne på interwebz, så her har vi vært i de dype pressearkivene til klassens avis fra dengang det betydde noe, og scanna og lest. Artikkelen var en del av en serie skrivi av Per Gunnar Gabrielsen. Vi har spørt han pent om å få publisere.

Her er den aktuelle låta, I John Reiers fravær:

    Hvilke hensyn styrte politietterforskninga?
    I artikkelen i går om drapet på John Reier Martinsen argumenterte jeg for at drapet i utgangspunktet matte behandles som noe helt annet enn en ulykkeshending. I denne artikkelen skal jeg ta for meg politi etterforskinga
    i seks punkter.
    I TIMENE ETTER drapet på Joatkavannet lørdag kveld 1. februar 1986 visste politiet hvem som var drept, at han var drept med en snøscooter og at turkameraten til John Reier Martinsen også var blitt påkjørt. Etterforskerne
    fikk med andre ord et uvanlig godt bakgrunnsbilde når de tok til med sjølve etterforskinga av drapet.
    Likevel er etterforskinga en sammenhengende rekke med det som menigmann vil kalle tabber og fell – Enkeltvis kan de forklares med mangel på rutine, feil som rommes av en normal tabbekvote. Men lagt etter hverandre og sett i sammenheng, reiser Vest-Finnmark Politikammer sjøl mistanken mot seg om at dette ikke skyldes tilfeldigheter, men styres av andre hensyn enn hensynet til å kartlegge de virkelige omstendighetene rundt drapet.
    Continue Reading »
Nekrolog and Nyheter and politikk05 jul 2011 09:09 am

Faksimile fra VG den 14de Mai 1987.

John-Reier Martinsen (03.03.55 – 1.02.86) var en raddis. Han satt i ledelsen av AKP(ml), var motstander av utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget, mot EF (heisan! EU, heter det nå) og vietnamkrigen (som nå heter «a historical mistake», enda amerikanera gjør så godt de kan for å gjenta det) og før det elevaktivist og aktiv i kampen for ungdomshus i Harstad («Et sted å være», het det den gangen)

Han vokste opp i Harstad, men flytta seinere til Alta for å delta i La Elva Leve-kampen. Der blei han engasjert i samenes rettigheter, blei kjæreste med en samisk jente, og lærte seg samisk.
John-Reier Martinsen nekta å godta nederlaget til utbyggingsmotstanderne. Den 19. mars 1982 gjennomførte John-Reier Martinsen, Niillas A. Somby, og en ukjent tredjeperson et sprengningsforsøk mot en del av utbygningsanlegget. Sprengningsaksjonen var mislykka. Brua fikk ingen skader, mens Niilas A. Somby mista en arm og et øye under aksjonen.

De blei arrestert, sikta og satt i varetekt, og til slutt dømt. John-Reier Martinsen sona tilsammen ett år, mens Niillas A. Somby flykta til Canada. Nå blei miljøet rundt de radikale samiske aktivistene politisk isolert og hyppig trakkasert. Borgervernet i Alta-regionen hadde allerede under demonstrasjonene ved Stilla mot ubygginga trakkasert radikale og samiske demonstranter. Etter brusprengningsaksjonen fulgte en strøm av terrortelefoner og ubehageligheter.

Fra "nullpunktet" i StillaDen første februar 1986 blei John-Reier Martinsen kjørt ihjel. Han kjørte hundespann sammen med Herman Hansen fra Alta til Kautokeino, og i det de kjørte over Jotkavann , blei John-Reier Martinsens spann påkjørt av en snøscooter. Den samme scooteren traff også spannet til Hermansen, som kom noen hundre meter etter.

På dette tidspunktet var John-Reier en så kontroversiell person at flere umiddelbart regna med at dette var snakk om et politisk mord. Likevel var etterforskninga mangelfull. Tiltalte hadde blitt rådet av politiet om å ikke gi forklaring. Scooteren som blei brukt hadde blitt utlevert til tiltale og solgt videre før rettsaken.

Erling Folkvord spør: «Korfor tok ikkje politiet vare på lykta John Reier hadde på hovudet? Den kunne innehalde spor som sa noko om kva det var som laga knusingsskadane i tinningen. Korfor leverte politiet det «antatte» drapsvåpenet tilbake til drapsmannen? Korfor analyserte dei ikkje blodspora på sleden? Korfor analyserte dei ikkje blodet på snøankeret? Korfor tok dei ikkje sporprøver og blodprøver på drapsstaden? Korfor vart ikkje miljøet rundt drapsmannen finkjemma og personane der kryssforhøyrde?»

Spor nr. 8 på skiva vår forsøker å fortelle John-Reier Martinsens historie. I spilleren under kan du høre på «I John-Reiers fravær»:

(Se også den prisvinnende radiodokumentaren fra P2 som forteller Niillas Aslaksen Somby sin historie «svart hånd, hvit snø», Wikpedias artikkel om John-Reier Martinsen. Erling Folkvord sin artikkel fra boka Rødt; Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist)

musikk and politikk17 apr 2011 12:45 pm

Rapvalg er en musikkonkurranse i anledning valget. Det er rett og slett en konkurranse i å lage politisk musikk, med fokus på rap. Det burde kunne være relevant for flere som følger Gatas Parlament!
En glimrende måte å få spredd musikken sin, og muligheten til å vinne 50 000 blanke flus! Det burde telle også.
Det ligger flere beats på websida til rapvalg.no du kan spytte på, men du kan også bruke dine egne hvis du har mer lyst til det.
Det er i år mulig for folk som lager annen type musikk å delta også. Det trenger ikke være rap lenger.

Kort oppsummert: konkurransen er delt inn i 3 runder:

1. Runde har alle mulighet til å sende inn sine bidrag. Av bidragene som kommer inn skal de 20 beste låtene, basert på produksjonskvalitet og lyrikk gå videre til runde 2.
2. Runde: alle sangene legges ut på www.rapvalg.no for avstemming fra publikum.
3. Runde vil de 12 finalistene bli valgt til en finale.

En pitteliten politisk kommentar i Gateparlamentarisk ånd: politisk engasjemang fra folk flest er mye viktigere enn den tross alt begrensa inflytelsen man får ved å stemme ved valg. Men valgkampen kan brukes for å drive ekte politikk, og rapvalg er en glimrende annledning til å gjøre det. Rapvalg er dritbra, sjøl om deler av argumentasjonen for det kan synes noe naivt. Okay? Bra!

Nå kan du gå å lage politiske låter. Kjør!

« Forrige sideNeste side »