Nekrolog


Nekrolog and politikk06 mar 2013 12:24 pm

Hugo Chavez er død. Gatas Parlament og Hopalong Knut danna gruppa Savirkelaget, og ga ut denne Chavez-låta i 2007. Du kan høre på den i spotify her.

20130306-131416.jpg

Nekrolog and Nyheter and politikk05 jul 2011 09:09 am

Faksimile fra VG den 14de Mai 1987.

John-Reier Martinsen (03.03.55 – 1.02.86) var en raddis. Han satt i ledelsen av AKP(ml), var motstander av utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget, mot EF (heisan! EU, heter det nå) og vietnamkrigen (som nå heter «a historical mistake», enda amerikanera gjør så godt de kan for å gjenta det) og før det elevaktivist og aktiv i kampen for ungdomshus i Harstad («Et sted å være», het det den gangen)

Han vokste opp i Harstad, men flytta seinere til Alta for å delta i La Elva Leve-kampen. Der blei han engasjert i samenes rettigheter, blei kjæreste med en samisk jente, og lærte seg samisk.
John-Reier Martinsen nekta å godta nederlaget til utbyggingsmotstanderne. Den 19. mars 1982 gjennomførte John-Reier Martinsen, Niillas A. Somby, og en ukjent tredjeperson et sprengningsforsøk mot en del av utbygningsanlegget. Sprengningsaksjonen var mislykka. Brua fikk ingen skader, mens Niilas A. Somby mista en arm og et øye under aksjonen.

De blei arrestert, sikta og satt i varetekt, og til slutt dømt. John-Reier Martinsen sona tilsammen ett år, mens Niillas A. Somby flykta til Canada. Nå blei miljøet rundt de radikale samiske aktivistene politisk isolert og hyppig trakkasert. Borgervernet i Alta-regionen hadde allerede under demonstrasjonene ved Stilla mot ubygginga trakkasert radikale og samiske demonstranter. Etter brusprengningsaksjonen fulgte en strøm av terrortelefoner og ubehageligheter.

Fra "nullpunktet" i StillaDen første februar 1986 blei John-Reier Martinsen kjørt ihjel. Han kjørte hundespann sammen med Herman Hansen fra Alta til Kautokeino, og i det de kjørte over Jotkavann , blei John-Reier Martinsens spann påkjørt av en snøscooter. Den samme scooteren traff også spannet til Hermansen, som kom noen hundre meter etter.

På dette tidspunktet var John-Reier en så kontroversiell person at flere umiddelbart regna med at dette var snakk om et politisk mord. Likevel var etterforskninga mangelfull. Tiltalte hadde blitt rådet av politiet om å ikke gi forklaring. Scooteren som blei brukt hadde blitt utlevert til tiltale og solgt videre før rettsaken.

Erling Folkvord spør: «Korfor tok ikkje politiet vare på lykta John Reier hadde på hovudet? Den kunne innehalde spor som sa noko om kva det var som laga knusingsskadane i tinningen. Korfor leverte politiet det «antatte» drapsvåpenet tilbake til drapsmannen? Korfor analyserte dei ikkje blodspora på sleden? Korfor analyserte dei ikkje blodet på snøankeret? Korfor tok dei ikkje sporprøver og blodprøver på drapsstaden? Korfor vart ikkje miljøet rundt drapsmannen finkjemma og personane der kryssforhøyrde?»

Spor nr. 8 på skiva vår forsøker å fortelle John-Reier Martinsens historie. I spilleren under kan du høre på «I John-Reiers fravær»:

(Se også den prisvinnende radiodokumentaren fra P2 som forteller Niillas Aslaksen Somby sin historie «svart hånd, hvit snø», Wikpedias artikkel om John-Reier Martinsen. Erling Folkvord sin artikkel fra boka Rødt; Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist)

Nekrolog and Nyheter11 jun 2011 04:36 pm

Tidligere denne måneden døde poet og musikker Gil Scott-Heron (her er en liten minneblogpost jeg la ut om ham), og denne uka lagde jeg en tribute mix for National Rapshow P3. Den er ikke noe forsøk på å oppsummere mannens verk (for en introduksjon sjekk heller Jaywalkers sin An Introductory Lesson To Gil Scott-Heron), men mere en hyllest bestående både av forskjellige typer prosjekter han var involvert i, noe av hans innflyttelse på rap, raplåter han var med på og ikke minst – låter som skulle inspirere den spede begynnelsen til rap.

Spilleliste:
Intro – This must be deep (Klipp fra Black Wax DVD)
Gil Scott-Heron – Sex education ghetto style
Gil Scott-Heron – The revolution wont be televised
Masta Ace – Take a look around
Killa Instinct – Ununited kingdom
Conspiracy 2 Murda da Mentally Dead – Lyrikal Terrorist
Rissimo – Får meg til å
Gil Scott-Heron – His Story (fra Black Wax DVD)
Gil Scott-Heron – Home is where the hatred is
Common & Kanye West – Home is where the hate is
Gil Scott-Heron – Legend in his own mind
Mos Def – Mr Nigga feat Q-tip
Mos Def & Talib Kweli – Little Brother
Gil Scott-Heron – 1980
2pac – Ready 4 whatever
Blackalicious ft Gil Scott-Heron – First in Flight
Gil Scott-Heron – Evolution
Gil Scott-Heron – H20gate blues
BDP – You must learn
Gil Scott-Heron – The Bottle
Gil Scott-Heron feat Nas – New York is Killing Me
Gil Scott-Heron – Whitey on the moon
Gil Scott-Heron – Who’ll Pay Reparations On My Soul?
Gil Scott-Heron – Did You Hear What They Said?

Jeg har klippet inn endel lyd fra Gil Scott-Herons DVD «Black Wax», en underlig blanding av liveopptak, poesi, «stand up» og Scott-Heron som spankulerer rundt i Washington DC med en kassettspiller. «Black Wax» DVD jeg virkelig anbefaler. Finnes på Platekompaniet. (Se to små klipp under).

Nekrolog and Under en stein i skogen25 mai 2007 04:04 am


Første gang jeg møtte Tron var på Schous Corner. Han lagde da et radioprogram om språk, tror jeg, og ville intervjue meg om hvordan jeg snakka fordi jeg var ungdom og forstadsgutt. Tre ting gjorde sterkt inntrykk på meg den dagen: At han spiste tartar-smørbrød på en brun pub, at han i likhet med meg hadde lue på inne og at han faktisk hørte etter hva jeg sa. Altså til tross for at han var en voksen mann og jeg en luehavende femtenåring. Sånn cirka. Jeg kommer til å huske Tron som kanskje den første voksne utenfor min familie som tok meg helt på alvor, uten en «jeg-er-voksen-og-veit-alt-og-du-er-ikke»-holdning. Derfor ble vi venner.

Siden skulle det vise seg at Tron visste «alt», sjøl om han jo flittig benekta det. Jeg kommer til å huske Tron som den eneste jeg har møtt som på to- eller tremannshånd kunne prate uavbrutt i mer enn to timer uten at de tilhørende oppfatta det som ekstremt uhøflig. Noen gjorde sikkert det også. Men jeg så det som et spennende privilegium å ofte spise middag med Tron, mens han holdt foredrag om praktisk talt hva som helst. Jeg husker for eksempel at jeg møtte Tron over kinamat en halv time etter at jeg hadde vært på forelesning om lingvistikk for første gang. Jeg syntes forelesningen hadde vært sjokkerende dårlig, usammenhengende og anti-engasjerende. Hva det handla om har jeg glemt, men jeg husker Trons typiske svar da jeg spurte han om hva han visste om saken. «ALTSÅ, jeg har jo ikke studdert, men…» Deretter fulgte en så nøye og engasjerende forelesning om lingvistikk at jeg resten av det semesteret ikke åpnet boka. Ingen andre jeg veit om kunne kombinere engasjement for kunnskap med å være engasjerende på den måten Tron kunne.


Under min fartstid på forskjellige plan i Rød Ungdom hjalp Tron meg også masse. Ikke bare med råd og terapi, men når jeg mang en gang dreit på draget og for eksempel hadde glemt å planlegge møter og konferansedeler. Da kom Tron i sin tyske bil og spurte så lavt han kunne hva det var jeg trengte innledning om. På strak arm talte deretter Tron, og alle tok notater. Jeg husker spesielt en intern organisatorisk konferanse hvor Tron snakket om feil han hadde vært med å finne på i AKP som vi ikke burde gjøre. Han fortalte om hvordan de i Sentralkomiteen hadde bestemt et visst antall saker alle medlemmer skulle ta opp i sine lokale fagforeninger. Men når Tron seinere den uka sjøl møtte opp i fagforeningsmøtet på bryggeriet han jobba på skjønte han at å følge direktivet ville i foreninga ha samme effekten som «å ta av seg buksa og ha BUKSA PÅ HUE!» Det har jeg tatt til meg som en leveregel.


Det sies om Tron at han var brutal mot partifeller og fiender på søttitallet. Jeg kjente en annen Tron. En av mange ganger under de årene jeg jobba for Tron med blant annet nettstedet Under en stein i skogen og ikke hadde gjort det jeg skulle, prøvde jeg det beste jeg kunne å gjemme meg. Jeg våknet til en telefonsvarer hvor Tron ropte «MARTIN! JEG ER IKKE KGB! Jeg veit du har driti deg ut og jeg skal ikke skyte deg men du MÅ TA TELEFON. Det andre driter jeg i». Jeg kjente en Tron som var en usedvanlig god lytter. En Tron som ringte på upassende tidspunkt for å spørre om alt gikk bra. En Tron som lærte meg å takle konflikter og å tilgi folk som driter seg ut. Jeg kjente en Tron som brydde seg om folk. En Tron som kranglet om å få låne deg penger hvis du ikke hadde noen.

Siste gang jeg så Tron Øgrim var på Sentrum Scene første mai hvor han danset glad og full omkring. Det bildet har jeg tenkt å beholde. Og jeg lover å ikke ha buksa på hodet, Tron.

……

Familien til Tron har laget en minneside for Tron Øgrim. I løpet av helgen skal jeg prøve å restaurere Under stein i skogen, Trons side, som Gisle Hannemyr i Klassekampen med rette hevder er Norges første blogg.