Om hvordan norske rappere må skaffe seg løsbart og briller for ikke å bli fanget av Secret Service, bare fordi de stiller det det åpenbare spørsmålet: Kan noen snart skyte denne mannen?

“A Norwegian rap group that criticised US President George W Bush by setting up a website whose name means ’Kill him now’ is in trouble with US authorities.”

BBC World News

”Når Bush nekter å høre på hva verden mener må Bush bort! Vi er naturligvis imot vold og drap, men vi mener at å skyte denne mannen ikke bare er å regne som selvforsvar – det er det eneste fornuftige å gjøre.”

Killhim.nu

“Dette er noe som svært sjelden skjer i stater av vår type (de vi gjerne kaller ’demokratiske’ …) at det statlige voldsapparat settes inn for å hindre folk i å komme fram med hva de ønsker å si”

Anders Heger, Fritt Ord.

“Anmeldelsen er et feilslått resultat av intensiveringen i kampen mot terroren. At et sterkere overvåkingssamfunn skal kunne fjerne politiske og mentale grunnlag for terrorisme er legitimt hvis grunnlaget heter Al Qaida. Når Gatas Parlament derimot anses som et slikt grunnlag viser det overvåkernes paranoide forhold til den frie og usensurerte ytringen. Det er således ingen forskjell på USAs ambassades forsøk på å kneble Gatas Parlament og eksempelvis den israelske ambassadørens forlangende om å få fjernet et symbolsterkt kunstverk fra et galleri i Stockholm”.

Dagsavisen

Sommeren 2004, da vi slapp Fred, frihet & alt gratis, spilte vi konsert for kampanjen tellhim.no, en velmenende kampanje som samlet inn penger for å rykke inn en annonse i Washington Post stilet til George W. Bush. I annonsen, som til slutt blei trykt over en halv side, sto det noe sånt som “Det norske folk støtter USA, men vær så snill: Ikke gå til krig!”. Omtrent samtidig spilte vi inn video til ”Antiamerikansk dans” med Promoe, og ideen vår til videoen var å lage en parallell kampanje som het killhim.nu. Kampanjen hevdet å samle inn penger til en leiemorder som skulle skyte Bush. Vi lagde en internettside som lignet veldig på tellhim.no, og begynte å jobbe med videoen.

På en konsert vi noen dager etter spilte for trettito folk i Ytrebygda, utafor Fana, utafor Bergen, introduserte Elling ”Antiamerikansk dans” med å si at vi hadde lagd en kampanje som het killhim.nu. Blant det noe sparsomme publikummet var en journalist fra lokalavisa Fanaposten, som slo saken opp stort på forsida av lokalavisa og kontaktet den amerikanske ambassaden for kommentar. Bergens Tidende og TV2 rapporterte saken videre, med sure kommentarer fra ambassaden. Vi syntes det var morsomt, men tenkte ikke spesielt mye over det før norsk politi uten forvarsel ga nettleverandøren vår Copyleft ordre om å stenge sida.

Den oppegående og lett venstreradikale fyren på Copyleft var så smart at han la ut faksen med ordren fra politiet, sånn at alle og enhver kunne se at politiet prøvde å stoppe oss. ”Under henvisning til politilovens §7 nr. 3 pålegges … å nedlegge det nåværende innhold på nettsiden”. Det var egentlig helt sjukt, for politiet har ikke noen rett til å stenge folks nettsider helt uten videre. Oss prøvde de ikke engang å henvende seg til. Det var nok ikke de skarpeste knivene i politiskuffen som tok den avgjørelsen heller, for det var nettopp forsøket på å sensurere oss som fikk ballen til å begynne å rulle. Når politiet prøver å hindre deg i å få vite om noe, blir du bare mer interessert i å finne ut hva det er du ikke får lov til å vite. Dragningen er like sikker som gravitasjon.

Noen dager seinere spilte vi en støttekonsert for en landsomfattende aksjon som krevde fritidsklubber lovfesta over hele landet. Rett før vi skulle på scena, fikk jeg en sms fra faren min hvor det sto: “Idiot! Hva har dere gjort nå?”.”Hva da?” skreiv jeg tilbake. “Se på nyhetene”. Vi tok ikke sarkasmen så alvorlig, men blei noe overraska da vi fikk høre på NRK Nyheter at politiet slo på krigstrommene og nå “etterforsket saken som svært alvorlig”. Politijurist Pål-Fredrik Hjort Kraby uttalte på NRK Kulturnytt foran Grønland politikammer at “den maksimale strafferammen for drapstrusler mot et fremmed lands statsoverhode, som i denne saken, er tolv års fengsel”. Vi gikk på scena og ropte slagord for flere fritidsklubber.

Den neste uka var jeg på liksom-rømmen fra CIA. Mest for morro skyld, men jeg tenkte også at hvis politiet faktisk skulle prøve å arrestere meg, skulle de i alle fall få jobbe litt for det. Tidligere episoder hadde lært meg flere måter å komme ubemerka inn og ut av huset mitt – gjennom noen hager og en litt uortodoks inngangsvei. Det er sånt som gjør hverdagen morsommere – på rømmen fra USA. Jeg fant fram mine mørkeste solbriller. Det sier en del om hvor lite alvorlig vi egentlig tok det. Men det vi ikke visste, var hvilke krefter som faktisk var i sving i kulissene. Seinere fikk vi ved en tilfeldighet se et brev som det slettes ikke var meningen at vi skulle få se, adressert fra amerikanske Secret Service til norske Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Mannen som pustet oss i nakken, var Regional Security Officer Kevin K. Hamilton, Secret Service. Navnet hans, brevhodet med den amerikanske ørnen og kravene var som klippet ut av en overdrevet amerikansk spionfilm.

I brevet krevde Secret Service at PST overleverte all informasjon de hadde om Gatas Parlament, og at PST forfulgte saken ved å straks ta ut tiltale og sørge for å få oss straffet så strengt som norsk lov lot det gjøre (jeg tror formuleringen var “to the maximum extent of the law”). Brevet var formulert som en klar ordre, og det gir et innblikk i hvordan amerikansk etterretning dirigerer mindre lands politi. “Mest skremmende er det likevel at norsk politi og påtalemyndighet ser ut til å ta anmeldelsen på alvor. At politijurist Pål-Fredrik Hjort Kraby uten forbehold skisserer en straffeutmåling overfor NRK, er en lite flatterende pipedans på USAs oppfordring,” skreiv Dagsavisen. Det må ha vært derfor politiet gjorde såpass innsats som de gjorde. De fikk ordre fra sjefen. Det kan hende de mørkeste solbrillene mine ikke hadde gjort så mye fra eller til hvis jeg hadde bodd i et land hvor amerikansk etterretning får operere enda friere enn her.

Samtidig spredde saken seg som gressbrann i mediene, fra den bitte lille lokalavisa på Vestlandet til stort sett alle norske aviser og kanaler hadde intervjuet oss og politiet. Tolv års fengsel blei etter hvert moderert til to. Kulturjournalister raste mot politiet på kommentarplass. “Dermed får Gatas Parlament bekreftet sin egen tekstlinje fra den USA-kritiske sangen ’2004’ på plata Fred, frihet & alt gratis: ’Å være uenig det heter terrorisme’,” skreiv Mode Steinkjer på kommentarplass i Dagsavisen. TV2 tok med Elling ut på tur for å kaste snøballer på ambassaden. “Heia Martin! Viva Gatas Parlament” fikk jeg på SMS fra tekno-DJ Arildodildo i Barcelona, som leste om saken i El Mundo. Aslak blei intervjua av BBC World News. CNN og Al-Jazeera fortalte om rapgruppa fra Norge som ville Imperiets Hode til livs. Vietnamesiske aviser skreiv at: “Cảnh sát nước này vừa phong tỏa một trang web phản đối tổng thống tái đắc cử của Mỹ (www.killhim.nu). Địa chỉ, do nhóm nhạc rap Gatas Parlament mở, xúi giục công dân Na Uy góp tiền treo thưởng cho ai lấy đầu ông Bush”. Hva nå det måtte bety. Det kuleste for oss var nok likevel et helsides intervju i det amerikanske hiphop-bladet XXL.

Folk fra hele verden kontakta oss og ga oss teknisk hjelp til å flytte killhim.nu og killhimwith.bazooka.net rundt omkring i verden så norsk politi ikke kunne stenge sida. Likevel blei sida stengt gang på gang på gang, på det meste flere ganger om dagen, sjøl om den blei flytta langt utafor norsk jurisdiksjon. Nettleverandør etter nettleverandør ga beskjed om at de hadde blitt oppmerksom på “the legal complications” forbundet med sida vår, og til slutt mista vi faktisk hele killhim.nu-domenet fra Nunames, som eier alle .nu-domenene. I en lengre e-postdiskusjon med Nunames kom det helt tydelig fram at de var under betydelig press fra noen. Hvem fikk vi aldri vite.

På et tidspunkt prøvde jeg faktisk for gøy også å åpne bankkonto i Sveits. Det sier seg jo sjøl at om man er internasjonale terrorister i ledtog med Sjakalen eller verre, så må man jo ha en konto i Sveits. Det var nesten så jeg ikke trodde mine egne ører da jeg fikk vite at jeg, Martin fra Ravnkollbakken 11, personlig ikke fikk åpne konto i noen av de tre sveitsiske bankene jeg kontaktet, fordi de mente jeg hadde tilknytning til en “ekstrem politisk organisasjon” – altså Gatas Parlament. Wow! Vi var i ledtog med Sjakalen!

Det var i virkeligheten aldri mulig å donere penger til noen konto, men det neste halvåret var det derimot umulig for oss å gå på byen uten å bli påprakket hundrelapper av vilt fremmede. Særlig arabiske og afrikanske innvandrere donerte bort penger og øl.
– Vi støtter Gatas Parlament, vet du.
– Jeg kan ikke ta imot. Du veit at jeg bare kommer til å drikke opp disse hundre kronene, ikke sant?
– Ja, ja, si fra, så skal jeg kjøpe mer øl til deg når de er slutt.

Kunne vi ha blitt satt i fengsel for kampanjen mot Bush? Jeg tviler på det. Men på et tidspunkt blei i alle fall jeg og Elling enige om at hvis alt kom til alt, skulle vi hevde at Aslak ikke visste om påfunnet på forhånd, sånn at den da vordende barnefaren ikke skulle måtte sitte i fengsel mens barnet blei født. Det skjedde jo ikke. Men skulle vi ha blitt satt i fengsel for å lage videoer og låter mot Bush, hadde vi ærlig talt sett på det som en ære. Og Aslak hadde nok nekta for sin uskyld.

15 minutes of fame for bullshit? Stort ståhei for ingenting? Maken til oppstyr over en musikkvideo skal man i alle fall lete lenge etter. En av grunnene var kanskje at vi aldri sa at vi ikke mente det, sjøl om alle ville at vi skulle innrømme at det var en spøk og satire. Det var det jo, men det var en kjerne av alvor der inne et sted. Bush er uten tvil krigsforbryter, med hundre tusenvis av liv på samvittigheten.

Litt over et halvt år etter meldingen på NRK TV fikk vi brev i posten om at saken var henlagt hos norsk politi. Men om vi får innreise i USA etter å ha havnet på Secrets Service sine lister over personer tydeligvis tilknyttet “extreme political organisations”, tviler jeg på. Det viste seg seinere at Bush sjokkerende nok ikke ville lytte til en halvsides tellhim.no-annonse i Washington Post. Om noen informerte ham om vår alternative kampanje, veit vi ikke. I skrivende stund er både Gatas Parlament og George W. Bush på frifot. Dessverre, vil kanskje noen si.

Denne låta er skrevet i raseri! Krigen mot Irak starta, og Norge var (hemmelig) med å støtta den. Jævla mordere! Forbanna ondsinna rasshøl! Måtte dere brenne i hælvete i en evighet! Og det er fra hjertet!

Vi fikk produsert en tegnefilm-musikkvideo til denne låta, og den blei stemt opp på sms-musikkvideoprogrammet Svisj flere hundre ganger i løpet av et halvt år (etter hva vi forstår den videoen som har blitt stemt fram flest ganger på Svisj i nettopp den perioden hvor Svisj var noe vits i å se på). Denne låta er en hit, ikke fordi du har hørt den på radioen, der har den ikke vært, men fordi du har sett videoen. Og du har hoppa til den under demonstrasjon, selvfølgelig. Refrenget “den som ikke hopper, støtter krigen!” får nydelige resultater med 6 000 demonstranter foran den amerikanske ambassaden i Oslo.

Videoen er forøvrig radikalt sensurert i forhold til første manusutkast, som blandt annet inneholdt Satan, Kjell Magne Bondevik og George Bush onanerende over et hodeløst forbrendt irakisk lik. Det ble påstått at scenen kanskje ville bli vanskelig å få vist i noen offentlig sammenheng. Fortsatt er det imidlertid både hodeløse lik med blodet sprutende ut av halsen, og pikken til George Bush som spruter
olje utover Kjell Mangne Bondevik. Det må jo telles for noe det også!

Statsministerens kontor uttalte om denne videoen at de synes det var “uheldig at statsministerens navn og ansikt blir misbrukt i kommersielle hensikter”. Og det om den videoen som faktisk blei vist. Han skulle bare visst.

Bombefly – Gatas Parlament – Fred, Frihet & Alt Gratis, 2004

Refreng: Så sender de noen bombefly mot fattigere land
Fordi de er ikke lydige nok for amerikanerne,
Så kaller de det hele for demokrati,
Så du kan si vi lever i en spennende tid.

Aslak: Hvor lenge blir det til neste gang den neste krigen starter?
De sender bomber og granater som etterlater digre krater i andre stater.
Hva tror du er årsaken til at hat gror?
En irakisk diktator eller rett og slett nye Nato?

Elling: Det er olje i midtøsten, så de tar og raner det.
Sender pedagogiske raketter og sprenger barn i barnehagene.
Hva faen er bra med det? I neste uke skal de ta iranerne.
Det blir en vane med mord, for å sikre tilgang til oljekranene.

Aslak:Så vil de ha med noen norske soldater på de planene.
Og Kjell Magne Bondevik suger pikken til amerikanerne.
Imperialisme, krig mot terror, eller hva faen de kaller det
Charles Manson, gå og legg deg, Bush kommer de neste dagene.

Elling: I sjukehuskorridorene kan de treffe en tiøring.
Det er derfor de kaller det kirurgisk krigføring.
De sprenger opp fattigdom fordi de hater onder.
Bomber universiteter med smarte bomber.

Aslak: De sier de baserer krigen på krigens folkerett.
Det er det resten av verden ikke klarer å tolke rett.
Voldta rettferdighet, voldta menneskerettigheter,
Etterretning leter etter fetterne til Saddam Hussein.

Elling: Etter dette heter det ikke krig lenger.
Det heter militære operasjoner som stopper nasjoner fra det de trenger.
Hvite engler på korstog, ikke en drit teller, men forsvaret
fra oss tar dem på torsdag, etter forslag fra Bush far.
Bombefly har den egenskapen at den negerapen
i den andre enden av kikkertsiktet ikke får prege drapsmannen.
I VG dagen etter kan du se bin Laden og lederne av den
frie verdens meget behagelige glede av det.

Aslak:Så vil de ha folk på gata til å slutte å hate dyret
ved å påstå at de skal innføre et demokratisk styre.
Det er ikke sånn at USA liker å myrde,
langt i fra, det er den hvite manns byrde!

Sjekk også teksten til Jester & Don Martin – Mat mat mat.

Boka om Gatas Parlament treffer. Det direkte språket til gruppen blir formidlet med slagkraft. Dette er musikalsk gjennomført.

Boka er skrevet av Gatas Parlment, designet av Motorfinger designstudio og koverfoto er tatt av Mathias Fossum. Elling har dessuten tegnet en hel del illustrasjoner i boka.

Vi feirer med å legge ut et par kapitler fra boka.

Klikk på bildene for å se store nok bilder til å lese.

Elling åpner boka på Quart-festivalen

Norge Rundt og Kill Him (utdrag)

Begynnelsen på Samvirkelaget-kapitellet

Røverhistorier og raptekster er en bandbok med historier fra vi starta i 1993 og fram til vi legger ned bandet i 2023, samt alle tekstene til Gatas Parlament med kommentarer og anekdoter. Boka vår fikk masse bra anmeldelser og gikk allerede før jul i andre opplag. Den finnes i alle landets bokhandlere for 199 kroner (vi jobba endel for at den skulle bli så billig) eller du kan bestille den av oss her signert i posten for 200 + 50 kroner porto.

Husk å skrive ditt navn og adresse og hvem den skal signeres til.

Se også Elling og Martin leser hatbrev fra Gatasboka.

730.no kaller oss derfor sell out !

Bestill boka herfra eller kontakt din lokale bokhandel eller bibliotek.

“Årets hiphopjulepresang uten øvre eller nedre aldersgrense”

Etter å ha vært i musikk/medie/bybildet siden tidlig nittitall og
følgelig skapt mye blæst rundt sitt Gatas Parlament, blant annet gjennom å «true» den amerikanske presidenten og å gi ut skiver, sier det seg selv at konsekvensen blir en del artige anekdoter. Og hvem ellers skulle ha fortalt dem såpass breialt?

Kompisretorikken er tydelig her, og siden gutta er flinke historiefortellere engasjeres man. Uavhengig av om man har et forhold til trioen fra Oslo by. Dette vet jeg fordi jeg lånte bort boka til en kar som, uten sammenligning forøvrig med Gatas, ikke hadde hørt om Jay-Z.

– Adressa

Du trenger ikke ha Marx på nattbordet for å hygge deg med selvbiografien til Gatas Parlament. Hovedgrunnen til at dette er blitt en bra bok, er at Don Martin, Aslak og Elling er gode til å skrive. Det skulle for så vidt bare mangle, all den tid de har holdt på med ord hele livet: på scenen, på plate, på nett, på trykk og på T-banevogner og kommunale eller private husvegge.

– Vårt Land (!)

Blant episodene vi får et innblikk i er fra 2004 da gruppa ble anmeldt av Secret Service og USA for å ha oppfordret til å drepe daværende USAs president George Bush.

– Akers Avis Groruddalen

Boka Gatas Parlament – Røverhistorier & raptekster er en forbilledlig bandbiografi, når vi snakker om musikere som skal skrive om seg selv. Passe selvironisk, passe respektløs og passe nerdete, gutta klarer å holde balansen gjennom en rik samling anekdoter, bilder, detaljer og mimringer.

– Øyvind Holen

Gatas Parlament er Norges lengstlevende, mest hardtslående og bent frem hyggeligste rapgruppe.(..) Boken balanserer det lettbente med det oppriktig provoserende, slik gruppen har for vane, også i musikken. Her er historier om mer og mindre grunnløse arrestasjoner, politivold og et demonstrasjonstog i København som utviklet seg til «verdens lengste konsert» fordi politiet ble aggressive hver gang musikken stoppet.
«Røverhistorier og raptekster» inneholder akkurat det den lover i tittelen, og hver eneste låt har fått utfyllende kommentarer om tilblivelsen.

– Bergens Tidene

”Røverhistorier og raptekster” er en lettlest og morsom biografi over GP (…) Det er lett å dra på smilebåndet når man leser begge delene men det er særlig i ”Røverhistorier” man får valuta for pengene. Her er den usmikkede virkeligheten fra debutten på Blitz hvor de hadde glemt å spole tilbake kassetten med backingtracket på, til man får vite hva som skjer etter at denne boken er gitt ut.

Boken er rett og slett pensum for alle som liker rap på norsk, som er levende opptatt av subkulturer og som er trygt plantet på venstresiden i norsk politikk. Alle andre burde også lese den, for de fleste av oss har noe å lære av denne gjengen, i det minste hvordan å holde på humøret åkke som.

– Musikk fra Norge.

De mest interessante røverhistoriene handler om hvordan lovens lange arm har forsøkt å tvinge bandet til stillhet. Deriblant historien om nettkampanjen killhim.nu, der rapperne utlovet dusør til den som kunne ta livet av George W. Bush, med det resultat at de fikk Secret Service så vel som PST på nakken. Dette er viktige innspill i ytringsfrihetsdebatten, og fortjener oppmerksomhet også utenfor fanbasen.

– Universitas

Mens all denne rosen ramler inn fortviler vår gamle venn Martin Bjørnersen i Morgenbladet bittert over at vi ikke er nok vegetarianere eller at vi ikke skrev en biografi om Blitz i stedet. Eller egentlig at vi ikke skreiv en helt annen bok om noen helt andre helst:

Hvorfor? Er et naturlig spørsmål når listen over høstens bokdebutanter inneholder både den radikale venstresidens bandmaskoter Gatas Parlament (…). Mens antallet biografier om for eksempel gangsterrap- og gulltannpioneer Just-Ice fortsatt er null. I verdens rikeste land, hadde jeg nær sagt.

Vi rakk dessverre ikke å få med noe om Just-Ice i andreopplaget heller, men vi lover å legge til noe i tilfelle et tredjeopplag. I mellomtiden ønsker vi alle en god jul og vil takke for at så mange flere enn vi alle trodde har kjøpt og lest boka vår til nå! Hurra!

(Og jo, Bergens Tidene, det om fisk er sant. Vi lover).