Hiphop er en kronisk bitter sjanger. Man skulle tro hele sjangeren egentlig er emo så obligatorisk er bitterheten. Helt siden den var bitteliten.
Nas mener hiphop er død. Jay-Z syns du har på for trendy og trange bukser. (Og Kanye West klikker for hva som helst). Jada, hiphop var bedre før, men sånn har det også vært alltid. Her forleden rota jeg meg igjennom gamle klipp og flyers for å se finne fram ting både til Gatas-boka og “Jester & Don Martin Represent”-videoen. Underveis fant jeg et avisintervju med Gatas Parlament fra 1995 (skjønner du hvor gammal jeg er eller?). I intervjuet hevder en yngre og mer bastant Martin bestemt at hiphop praktisk talt er ferdig og alt var bedre før: “Det går ikke egentlig an å snakke om hardcore rap lenger, for hele sjangeren er så utvannet og kommersialisert at den knapt kan kjennes igjen”. I 1995!!
Grinebitchingen gjaldt heldigvis (? dessverre?) ikke bare meg. Undertegnede var på tidspunktet medlem i Tommy Tee klubben “Lice lice baby” for alle som var mot sell out. I 1995! På radioprogrammet Strictly Hiphop hadde han et et fast innslag hvor de knuste cder med wack rap med en diger dingsus noen hadde konstruert av en svinghammer og et pendelaktig fjærsystem. Innslaget var svært populært fordi alle som hørte på allerede var bakoverstrevende nostalgiske. Tees makker Raide sa at alt utgitt etter første albumet til Dr. Dre sin første protege D.O.C. “No one can do it better” (1989) var søppel. Det var altså før D.O.C. sjøl mista stemmen i bilkræsj og i steden måtte skrive tekstene på Dre-låter som vi nå ser på som gamle classic.
Dr Dre og DOCs felles kompanjong MC Ren stikker likevel av med den største biten av den bitre bakoverstreverkaka på låta Mad Scientist fra 1996 hvor han mener at ingen “nowadays don’t come with the funky stuff / That I used to hear in ‘83 and ‘84 / When shit had to be hardcore“. Alt etter 1984 er bare dritt, mener MC Ren! Inkludert altså alt han sjøl har vært med på av utgivelser, som kom flere år senere.
Noen ganger tenker jeg at rap i sin beste periode maste så mye om sell out, cross over og hva som ikke var hardcore at poprap begynte som en pønk motbølge mot alt maset – fra sånne som meg og heltene våre.
Sånn er det nok ikke. Forskjellen fra da og nå er hvor enda mer ultrakommersialisert og ensretta, ikke bare rap, men hele populærkulturen er blitt. Men for rap sin del finnes det alternativer. Det lages fortsatt mye bra rap, sjøl for de som slutta å følge med for ett, fem, ti eller femten år siden (Men kanskje ikke for MC Ren). Sjøl om mye av den kanskje ikke spilles på de største kanalene. Problemet er mer at det drukner i den overveldene flommen av strømlinjeforma popmusikk og popkultur. Da kan det hende de som synes alt var bedre før sjøl heller skulle bidra til å gjøre nå bedre. Begynn med å undersøke hva det er som beveger seg under radaren, heller enn å kaste bort tida si på å være bitter over at en tidsepoke, som kanskje mest fantes i eget hode fordi man hadde skylapper mot det man ikke likte, er over. Det er en den nemlig ikke. Den bare gjemmer seg for dere som ikke leter. Eller så kan man sitte hjemme og være emo.
(Trykt i Spirit 4/2009)
Andre ting av Don Martin
- Hurra for Sagene/Thorshov! - August 10th, 2010
- Goodshit Radio på Hovefestivalen - July 8th, 2010
- Fredagsmimring hos Kingsize - June 25th, 2010
- Everliven Sound ft Don Martin aka Sir Scratchalot - June 22nd, 2010
- Groruddalen Blokk Party Mixtape 2010 - June 11th, 2010
Norskspråklig revolusjonær rapgruppe fra Oslos østkant bestående av 
[...] på hiphop før, men de fleste back in the days-låtene er jo også ganske gamle. Som jeg skreiv i Spirit-spalten min i fjor så mener jeg hiphop alltid har hatt en kronisk bitter trang til å mene at ting var bedre [...]
ha! veldig bra artikkel. og jeg tror det samme gjelder for alle musikkgenre, iallefall de der det både finnes kommerse og mer obskure/”autentiske” greininger. det stemmer iallefall godt for mye av den musikken jeg hører på som ikke er hip hop; folk syter og klager over at bra musikk ikke finnes lengre, men de gidder faen ikke å leite godt nok og på de rette plassene.
og som du sier, det har alltid vært sånn, og det har sjeldent vært sant.
veldig enig med deg Martin, selv om jeg var liten gutt i 95 så var det vell rundt da jeg fikk opp ørene for hip hop å se tilbake på det i dag, så er det nesten ikke hip hop lengre..lars vaular f.eks, er helt tragisk spørr du meg..kanskje sant som du sa det allerede i 95?
For de som leter etter back in the days mixtapen: Her er back in the days mixtapen.
Hahaha fett
Lille Nille: Poenget mitt er jo at jeg ikke er enig i at hiphop er døvt nå, selv om mye var bedre før. Og jeg er i hvert fall skikkelig uenig med 1995-Martin om at hiphop var døvt i 1995.
Talib Kweli skreiv noe lignende på Year of the blacksmith-forumet i dag i svar til en som hadde mista sin kjærlighet for hiphop:
Grandmaster Flash and the Furius Five – The Message <33
Digget artikkelen. Sant gresset alltid var grønnere før (wut wut), men må da allikevel være lov å mene at t-pain, kanye, 50cent, e-t-c ødelegger sjangeren? eller ikke?
Joda, man må få mene hva man vil. Før var det i alle fall Vanilla Ice og what not som ødela hele sjangeren. Kanye West er et par hakk bedre i min bok.
Synes ikke Kanye var så værst et par år tilbake.. Fant bare en dag plutselig ut at med artister som f.eks(for å nevne to litt mindre kjente) CunninLynguists og Common Market som bare er en helt annen verden var det inget poeng i å pine seg gjennom halvgode “RnB”(*host* svarte pop artister *host* stereotypical much?) låter.