
Faksimile fra VG den 14de Mai 1987.
John-Reier Martinsen (03.03.55 – 1.02.86) var en raddis. Han satt i ledelsen av AKP(ml), var motstander av utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget, mot EF (heisan! EU, heter det nå) og vietnamkrigen (som nå heter «a historical mistake», enda amerikanera gjør så godt de kan for å gjenta det) og før det elevaktivist og aktiv i kampen for ungdomshus i Harstad («Et sted å være», het det den gangen)
Han vokste opp i Harstad, men flytta seinere til Alta for å delta i La Elva Leve-kampen. Der blei han engasjert i samenes rettigheter, blei kjæreste med en samisk jente, og lærte seg samisk.
John-Reier Martinsen nekta å godta nederlaget til utbyggingsmotstanderne. Den 19. mars 1982 gjennomførte John-Reier Martinsen, Niillas A. Somby, og en ukjent tredjeperson et sprengningsforsøk mot en del av utbygningsanlegget. Sprengningsaksjonen var mislykka. Brua fikk ingen skader, mens Niilas A. Somby mista en arm og et øye under aksjonen.
De blei arrestert, sikta og satt i varetekt, og til slutt dømt. John-Reier Martinsen sona tilsammen ett år, mens Niillas A. Somby flykta til Canada. Nå blei miljøet rundt de radikale samiske aktivistene politisk isolert og hyppig trakkasert. Borgervernet i Alta-regionen hadde allerede under demonstrasjonene ved Stilla mot ubygginga trakkasert radikale og samiske demonstranter. Etter brusprengningsaksjonen fulgte en strøm av terrortelefoner og ubehageligheter.
Den første februar 1986 blei John-Reier Martinsen kjørt ihjel. Han kjørte hundespann sammen med Herman Hansen fra Alta til Kautokeino, og i det de kjørte over Jotkavann , blei John-Reier Martinsens spann påkjørt av en snøscooter. Den samme scooteren traff også spannet til Hermansen, som kom noen hundre meter etter.
På dette tidspunktet var John-Reier en så kontroversiell person at flere umiddelbart regna med at dette var snakk om et politisk mord. Likevel var etterforskninga mangelfull. Tiltalte hadde blitt rådet av politiet om å ikke gi forklaring. Scooteren som blei brukt hadde blitt utlevert til tiltale og solgt videre før rettsaken.
Erling Folkvord spør: «Korfor tok ikkje politiet vare på lykta John Reier hadde på hovudet? Den kunne innehalde spor som sa noko om kva det var som laga knusingsskadane i tinningen. Korfor leverte politiet det «antatte» drapsvåpenet tilbake til drapsmannen? Korfor analyserte dei ikkje blodspora på sleden? Korfor analyserte dei ikkje blodet på snøankeret? Korfor tok dei ikkje sporprøver og blodprøver på drapsstaden? Korfor vart ikkje miljøet rundt drapsmannen finkjemma og personane der kryssforhøyrde?»
Spor nr. 8 på skiva vår forsøker å fortelle John-Reier Martinsens historie. I spilleren under kan du høre på «I John-Reiers fravær»:
(Se også den prisvinnende radiodokumentaren fra P2 som forteller Niillas Aslaksen Somby sin historie «svart hånd, hvit snø», Wikpedias artikkel om John-Reier Martinsen. Erling Folkvord sin artikkel fra boka Rødt; Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist)