august 2007


Skriblerier27 aug 2007 03:12 pm


Her forleden dag gikk jeg til legen. Ikke den helt vanlig legen som man går til f.eks. hvis man ikke kan gå. Nei, en annen type lege, som jeg etter hvert har forstått at folk på min alder er enda mindre flinke til å gå til enn til tannlegen, som alle som kjent er redde for og ikke går til. Sjøl har jeg hele tiden vært av den oppfatningen at legen vil gjøre meg frisk, og det er jo bra. Derfor er jeg ikke redd for noen av legene, og går dit hvis jeg f.eks. har vondt i benet eller i en tann, hvilket jeg heldigvis på dette tidspunktet slettes ikke hadde. Jeg hadde faktisk ingen grunn overhodet til å tro at jeg var syk på noen som helst måte, heller ikke slik at jeg måtte gått til denne legen som jeg gikk til, utover at jeg under tiden fra jeg var hos den samme typen lege sist har satt meg i en eller flere situasjoner hvor jeg kan ha kommet til å pådra meg noe som spesielt denne legen er spesialist på. Men, jeg har siden jeg kom i en alder hvor man tenkte på slik, vært av den oppfatning at man skal gå til legen for å vite at man ikke har anskaffet noe slikt som man håper på å få vite at man ikke har hvis man går til en slik lege. Derfor går jeg altså til denne legen uregelmessig, uten noen spesiell grunn. Spesielt fordi andre ikke gjør det.
– Hei, sa legen.
– Hei, sa jeg.
– Hva kan jeg hjelpe deg med, lurte legen.
– Jeg vil ta noen sånne tester, sa jeg og tenkte at det lå vell litt i kortene ettersom jeg helt åpenbart ikke var gravid, gitt at jeg er gutt og vi sjeldent blir gravide. Det veit jo de fleste.
– Har du noen spesielle plager eller er dette en rutinesjekk, spurte legen.
– Det er vell rutine, sa jeg selv om det kanskje var litt overdrevet. Jeg er ikke akkurat innom to ganger i uka.
– Det er ikke så mye vi tester for sånn uten videre, sa legen.
– Hvorfor ikke, spurte jeg. Særlig ettersom det var derfor jeg var dratt helt dit.
– Gonore og syflis tester vi ikke for med mindre du har hatt ubeskyttet sex i utlandet.
– Javell, sa jeg og lurte på hvordan hun kunne se på meg at jeg ikke hadde hatt sex i utlandet, jeg som til og med har vært mye i utlandet i det siste. Antageligvis ser jeg helt nørd ut, siden alle kan se at ingen utlendinger i hele verden ville ha hatt sex med meg.
– Hiv tester vi ikke for med mindre du har grunn til å tro at du har det, sa legen.
– Du mener utover at man har .. sa jeg.
– Nei, ikke hvis du ikke har hatt sex med prostituerte, sa legen.
Jeg kan vell strengt tatt ikke si at jeg lurte på hvordan legen kunne se på meg at jeg ikke hadde hatt sex med prostituerte. Det håper jeg virkelig det synes på meg at jeg ikke har. Men det gjør det jo ikke, så vidt jeg veit. Og det synes heller ikke om jeg har hatt sex med noen som har hatt sex med prostituerte. Jeg tror ikke det synes på dem heller. Ingen av dem faktisk. Jeg lurer på om hvis jeg var en sånn som hadde hatt sex med prostituerte, for de finnes jo dessverre og noen av dem har tydeligvis hatt eller fått hiv siden det er mer vits i å teste dem enn f.eks. meg, og legen hadde kunne sett det på meg – hadde hun sagt det til meg da? «Ja, du har jo hatt sex med prostituerte, så vi må nok teste deg for hiv». Eller, hvis jeg var en sånn som hadde hatt sex med prostituerte, men av en eller flere grunner kunne ikke legen se det på meg den dagen fordi jeg hadde kledd meg ut og klipt håret eller hun hadde et hår i øyet eller problemer med brillene, – hadde jeg, eller en hvilken som helst annen i den situasjonen, innrømt?
– Så vi pleier bare teste for klamydia, sa legen og fortsatte – det er jo litt seint på dagen,- har du vært på do de siste to timene?
– Øh, ja, det tror jeg, trodde jeg.
– Da er den eneste måten vi kan teste på ved å pirke inne i urinrøret med en pinne og det gjør veldig vondt, sa legen.
Hun.
Jeg husker første gang jeg hørte om det. Det var helt sikkert lenge før jeg hadde hatt sex med noen. Broren til en kompis av meg, storebroren vel og merke, som selvfølgelig var mye tøffere enn oss i og med at han var større, hadde tatt den testen. Det var det verste han noensinne hadde vært med på. Og han hadde jo vært med på endel, ettersom han var noen år eldre enn oss og til og med antagelig hadde hatt sex, siden han tok den testen. Jeg er sikker på at alle gutter har en venn som har en storebror som har tatt den testen og etterpå såvidt overlevd for å kunne fortelle videre hvor grusomt det var. Ytterst få er venner med en som har f.eks. meg til storebror, som kunne fortalt at det ikke stemmer. Jeg er jo enebarn.
– Det gjør det ikke, sa jeg.
Legen, som etter alt å dømme ikke hadde egenerfaring med saken ville ikke debattere det videre men mente at
– Uansett er det litt sent, vi stenger åtte. Kan du ikke komme tilbake imorgen?
– Men da jobber jeg, jo, sa jeg. – Dere er stengt når jeg har fri.
– Da foreslår jeg at du går til Olafiaklinikken. De har andre åpningstider. Der kan du ta hiv-test også om du vil, konkluderte legen og gjorde klart at saken var avsluttet.
Så da gikk jeg, med uforettet sak, ned trappa ut døra og nedover langs trikkeskinnene, uten å forstå hvorfor legen på død og liv ikke ville at jeg skulle teste meg for hiv hos dem, eller hvorfor legen prøvde å skremme meg fra å teste meg mot klamydia – det eneste de syntes det er vits i å teste. Hvis det er sånn de behandler alle gutter som går dit vil jo de fleste som faktisk har noen av de ovennevnte sykdommene, importert eller ikke, ikke få vite om det. Jeg håper alle jenter kan se sånt, tenkte jeg. Eller at de har kondomer.

—-
(Trykt på baksida av Klassekampen, cirka 2003)

Film05 aug 2007 04:11 am


Jeg går utifra at de fleste nå har sett Simpsons-filmen. Hvis ikke; les videre på eget ansvar.

Selvfølgelig var den morsom, men

1. Den var en halvtime for kort.
2. Han som satt på plassen til venstre lo bare av de mest åpenbare og banale slapstick-vitsene, og han lo svært irriterende.
3. Filmen var i altfor stor grad en film, og i altfor liten grad Den Ultimate Simpsons Episoden. (Historien og plottet hadde altfor mye av den tradisjonelle amerikanske filmdramaoppskriften, og nesten ikke noe av de plutselige, absurde snuoperasjonene i historien som er The Simpsons varemerke).

Hadde dette vært en tilfeldig tegnefilm hadde den naturligvis vært eksepsjonelt bra. Men når vi snakker om The 18 Years In The Making Simpsons Movie, som skal avslutte (?) serien, burde man kunne forvente noe mer ekstravagant enn en Lion King i Springfield Style. Filmen burde ha vært Det Store Simpsons Mesterverket – med mye mer innholdsmessig genialiteter enn tre episoder til sammen. Det hverken er eller har den. På så måte frir filmen mye mer til folk som ikke er The Simpsons-fans, enn til alle oss som er det.

(4. Dessuten er jeg skuffa over at Lisa ikke fikk fylle ni).