mai 2007


gatas parlament and Media and video30 mai 2007 05:43 am

Innslag fra TVNorge den uka vi ble anmeldt av Secret Service ved den Amerikanske Ambassaden i Oslo for drapstrusler mot George Bush, jr, 2004.

Nekrolog and Under en stein i skogen25 mai 2007 04:04 am


Første gang jeg møtte Tron var på Schous Corner. Han lagde da et radioprogram om språk, tror jeg, og ville intervjue meg om hvordan jeg snakka fordi jeg var ungdom og forstadsgutt. Tre ting gjorde sterkt inntrykk på meg den dagen: At han spiste tartar-smørbrød på en brun pub, at han i likhet med meg hadde lue på inne og at han faktisk hørte etter hva jeg sa. Altså til tross for at han var en voksen mann og jeg en luehavende femtenåring. Sånn cirka. Jeg kommer til å huske Tron som kanskje den første voksne utenfor min familie som tok meg helt på alvor, uten en «jeg-er-voksen-og-veit-alt-og-du-er-ikke»-holdning. Derfor ble vi venner.

Siden skulle det vise seg at Tron visste «alt», sjøl om han jo flittig benekta det. Jeg kommer til å huske Tron som den eneste jeg har møtt som på to- eller tremannshånd kunne prate uavbrutt i mer enn to timer uten at de tilhørende oppfatta det som ekstremt uhøflig. Noen gjorde sikkert det også. Men jeg så det som et spennende privilegium å ofte spise middag med Tron, mens han holdt foredrag om praktisk talt hva som helst. Jeg husker for eksempel at jeg møtte Tron over kinamat en halv time etter at jeg hadde vært på forelesning om lingvistikk for første gang. Jeg syntes forelesningen hadde vært sjokkerende dårlig, usammenhengende og anti-engasjerende. Hva det handla om har jeg glemt, men jeg husker Trons typiske svar da jeg spurte han om hva han visste om saken. «ALTSÅ, jeg har jo ikke studdert, men…» Deretter fulgte en så nøye og engasjerende forelesning om lingvistikk at jeg resten av det semesteret ikke åpnet boka. Ingen andre jeg veit om kunne kombinere engasjement for kunnskap med å være engasjerende på den måten Tron kunne.


Under min fartstid på forskjellige plan i Rød Ungdom hjalp Tron meg også masse. Ikke bare med råd og terapi, men når jeg mang en gang dreit på draget og for eksempel hadde glemt å planlegge møter og konferansedeler. Da kom Tron i sin tyske bil og spurte så lavt han kunne hva det var jeg trengte innledning om. På strak arm talte deretter Tron, og alle tok notater. Jeg husker spesielt en intern organisatorisk konferanse hvor Tron snakket om feil han hadde vært med å finne på i AKP som vi ikke burde gjøre. Han fortalte om hvordan de i Sentralkomiteen hadde bestemt et visst antall saker alle medlemmer skulle ta opp i sine lokale fagforeninger. Men når Tron seinere den uka sjøl møtte opp i fagforeningsmøtet på bryggeriet han jobba på skjønte han at å følge direktivet ville i foreninga ha samme effekten som «å ta av seg buksa og ha BUKSA PÅ HUE!» Det har jeg tatt til meg som en leveregel.


Det sies om Tron at han var brutal mot partifeller og fiender på søttitallet. Jeg kjente en annen Tron. En av mange ganger under de årene jeg jobba for Tron med blant annet nettstedet Under en stein i skogen og ikke hadde gjort det jeg skulle, prøvde jeg det beste jeg kunne å gjemme meg. Jeg våknet til en telefonsvarer hvor Tron ropte «MARTIN! JEG ER IKKE KGB! Jeg veit du har driti deg ut og jeg skal ikke skyte deg men du MÅ TA TELEFON. Det andre driter jeg i». Jeg kjente en Tron som var en usedvanlig god lytter. En Tron som ringte på upassende tidspunkt for å spørre om alt gikk bra. En Tron som lærte meg å takle konflikter og å tilgi folk som driter seg ut. Jeg kjente en Tron som brydde seg om folk. En Tron som kranglet om å få låne deg penger hvis du ikke hadde noen.

Siste gang jeg så Tron Øgrim var på Sentrum Scene første mai hvor han danset glad og full omkring. Det bildet har jeg tenkt å beholde. Og jeg lover å ikke ha buksa på hodet, Tron.

……

Familien til Tron har laget en minneside for Tron Øgrim. I løpet av helgen skal jeg prøve å restaurere Under stein i skogen, Trons side, som Gisle Hannemyr i Klassekampen med rette hevder er Norges første blogg.

samvirkelaget22 mai 2007 04:31 pm


Og vips var plata virkelig ute og faktisk i butikk. Et lite skredd av presseoppslag inkludert et steinras intervjuer og plateanmeldelser så dagens lys også. Jevnt over har plata til nå fått veldig god mottagelse, og låta Itjnå er også blitt lista på Petre. En sekser, tre femmere, en firer og en tre fikk vi. Ikke det at det egentlig har noe å si i den virkelige verden, men så er det altså.

Dessuten har vi starta en felles Samvirkelaget-side, hvor jeg i dag har posta linker til anmeldelser og intervjuer. Der kommer nok videoen også i løpet av morgendagen, og jeg skal antagelig skrive det som skrives skal om Samvirkelaget der fra nå av, i stedet for her. Der kommer også resten av bandet til å poste ting, så det blir nok fint.

Plata kan altså kjøpes i butikker over hele landet. Det finnes en og annen Gatas-fan som i forvirringen har fått det for seg at det er sånn at vi ikke vil at folk skal kjøpe platene våre. Så er så klart ikke tilfellet, og vi håper Gud og Hverfansen støtter tolvmannsorkesteret vårt og anskaffer seg tolvsporsalbumet fra butikken.

Skriblerier21 mai 2007 05:07 am


Jeg har forlengst opparbeidet meg et noe ampert forhold til de hyenene som driver forskjellige typer inkassofirmaer av forskjellig – helt eller delvis – luguber kvalitet. Det er helt enkelt fordi de tar pengene mine, prøver å ta pengene mine, har tatt pengene mine eller truer med å ta pengene mine. Grunnen til at de vil ta pengene mine er at jeg har for lite penger. Derfor er de aggressivt påtrengende og vil at jeg skal betale enda mer. Følgelig blir det enda mindre penger. Raskt danner dette et mønster få vil ha seg bekjent med eller bekledd i.

Dette alene er nok til å ville pisse i noens morgenkaffe – fortrinnsvis tilhørende noen som representerer monsteret. Gatas Parlament har sammen med Supa Sayed låta”Inkassodyret” om nettopp dette monsteret og dets forfølgelse av oss relativt fattige(re) folk. Den ble spilt første gangen på NRK Dunder i fjor, og opptaket er å finne her:


Blant denne vemmelige mengden inkassodjevler stikker deg seg fram noen spesielle sjarlataner som i større grad enn de andre ser ut til å være sorte slanger som spytter gift mot stakkarer. Jeg snakker ikke bare om de kortlivde småfirmaene som lyver og truer med regler som ikke finnes, eller rett og slett prøver å lure folk som allerede er redde og har vondt i hodet fordi økonomien presser rundt pannebarken deres som en middelaldersk torturhjelm. Disse menneskefiendtlige firmaene er jo i en klasse for seg sjøl og burde vært jagd til sjøs hvor de forhåpentligvis ville blitt sittende fast et sted midt ute i Atlanterhavet med en illsint Kaptein Haddock de bare noen stakke måneder før hadde prøvd å loppe for alt under loppekassa.

Nei da. For det kan alltid bli verre, og verre er det naturligvis. I det siste har jeg fått tilsendt tilbud om kortsiktige lån. Lån 200,000 uten sikkerhet propaganderer brevene! Og hvor har disse pågående utlånshaiene fått mitt navn og min adresse fra?

LINDORFF!!

(Grrr!!! Hsss!!! Grrr!!! Isjhhhh!!)

Hvor mye mer dust kan man med vitende vilje bli?

Derfor skriver jeg nå ned Lindorff i min lille bok med lister over bunnslam: Lindorff selger sitt register over folk som har dårlig råd og sliter med å betale regninger til folk som vil låne ut lugubre lån uten sikkerhet med høye renter. Antagelig får de også godt betalt for å selge våre navn og adresser; – vi er jo en målgruppe de veit sikkert at trenger penger (og de veit hvor vi bor). Og skulle man – gud forby – ikke få til å betjene lånet sitt til punkt og prikke, er jeg sikker på at Lindorff kan være behjelpelig med å kjøpe tilbake noe av gjelden til nye inkassokrav. De veit jo hvor vi bor.

Jeg håper alle Lindorffs ansatte inkassører faller i en stor ekkel pytt på veien til jobben. At alle på deres kontorer rammes av en diaréepidemi under firmafyllatur i Frankfurt, og at de slipper opp for dopapir. Jeg håper dere mister jobben, og sjøl havner i bunnløs gjeld, sånn som dere tydeligvis vil at andre skal. Jeg ønsker dere på alle måte vemmelse, og i den grad det er mulig å besudle min mangelfulle bemidling i nettbanken med basiller, betaler jeg motvillig mine inkassokrav herved med befengte bankoverføringer i håp om sykdom og ubehag.

Med hatsk hilsen
Martin

Musikkvideo and samvirkelaget15 mai 2007 07:56 am


Videoen til ”Itjnå” er nå klar og venter på å finne sin vei inn på norsk televisjon. Videoen ble spilt inn over en helg parallelt i Akerhus og Trondheim av Las Vegas Film. Her nede foregikk filmingen på Samvirkelagsmuseumet. Bildene her er derfra. I tillegg til vårt fulltallige band spiller Elsa Lystad og Tommy Tee i videoen, som foregår i den noe uklare tidsepoken ”føritida”.


Ulf Flittig Tønder, Marcus Hukkelås, Kristian Karlsen, Per Vaage, Therese Bøhn, Eivind Vaa og Reidar Myhr utgjorde til sammen teamet som har filmet, produsert og klippet videoen.


Stoppvolden13 mai 2007 08:31 am


Lørdag 19 mai blir det demonstrasjoner i Oslo og Trondheim mot henleggelsene i Obiorasaken, og politivold. Begge steder er demonstrasjonene klokka 14.00. I Oslo er demonstrasjonen på Jernbanetorget og i Trondheim er den på Torget. Klikk på bildet for å få opp en større versjon av Oslo-flyeren, som du kan printe ut eller sende videre.

I begge byer arrangeres demonstrasjonene av det nystartede
Respekt-nettverket som jobber for at Obiorasaken skal komme opp for
domstol, og mot politivold generelt. En hel serie organiasjoner
og partier har også tilslutta seg.

Neste side »